Søndagsturer her nede er ikke som alle andre søndagsturer. Her er det nok å sette seg i bilen og kjøre ca. en times tid, og da er det ikke grenser for hvor mange nye steder man kan oppleve. Et eksempel er å kjøre til vinprodusentenes område; Langhe.

Det kalde vinterværet gir seg ikke, snøen fortsetter å skape kaos i Italia. Italienerne er ikke vant til så mye snø i byene, og spesielt ikke rekordkulde og ned til hele 15 minusgrader! Jeg sliter med å komme over en langvarig hosteperiode, tror det er bronkitt. Men så snart jeg kan puste inn frisk luft uten at det kommer ut igjen som hosteanfall skal jeg sette meg på hesten og ri i snøen. Akkurat som i Norge!

Siden jeg etter jul på nytt er blitt hjemmeværende med lite barn, fikk jeg lyst til å skrive litt om italienske husmødre (casalinghe). (Ideen kom vel av at jeg har vasket kjøleskapet samt tint fryseren og derfor føler jeg meg veldig flink…) Her i nord er det svært vanlig at også kvinner jobber, og de starter gjerne bare noen måneder etter fødselen, om de i det hele tatt velger å få barn. Mange velger å forbli barnløse for å satse på karrieren, eller mange slutter å jobbe etter at de får barn grunnet mangel på statlig støtte. I sør derimot er det mer vanlig at kvinnene er hjemmeværende, kanskje fordi den mer gammeldagse kulturen henger mer igjen?

I dag er det mandag, og da er det i grunnen naturlig å skrive litt om akkurat det. Hvordan er egentlig en typisk italiensk mandag? Er den slik som hos oss, der de fleste er triste for at helga er over og en lang arbeidsuke begynner? I grunnen ja, men nå er det jo slik at innbyggerne her i Piemonte er kjente for å like å jobbe. Det er jo nord-Italia som sørger for at den sørlige delen av landet overlever, har jeg fått høre. Uten at jeg skal gå mer inn på den politiske debatten, den greier nok italienerne selv holde løpende!

Må bare innrømme det, jeg er blitt hekta på blogging! Å bo i utlandet medfører et visst behov for å fortelle om det nye livet, mye er jo så annerledes og til tider litt sjokkerende. Til og med etter tre år føles fortsatt mye helt nytt. Det er jo dessuten mer enn nok å skrive om her nede, livet oppleves som mer pulserende enn jeg er vant til fra Norge.

Jeg holder meg fortsatt til temaet mat… Mange tror at italienere spiser kun pizza og pasta. Det er greit nok det, de spiser MASSE av det også. Her deler man ikke på pizzaen, det gjelder å bestille en hel pizza per pers. Noen steder er pizzaene så store at de henger ut over asjetten. En hesteeier jeg kjenner fra ridesenteret driver pizzarestaurant (som selvfølgelig heter L`indiano…) og der inne blant alle bildene av indianere finner man Torinos største og tynneste pizza, kjempegod! Visste du at pizzaen fra Napoli har tykk bunn, slik som vi ofte spiser den i Norge?

I dag har jeg lyst til å fokusere på mat! Jeg er mer sulten enn til vanlig i denne kulda, det var hele 8 minusgrader i morges. Og kaldere skal det bli, minus 15 grader til helga sies det. De siste dagene har jeg begynt å lete etter oppskrifter på internett.

Jeg følger mitt ord fra i går om å besøke kunstgallerier. Her er en fin side der man kan lese om nåtidskunst: http://www.contemporarytorinopiemonte.it/eng og i tillegg er den på engelsk!

Barnehagen var åpen og jeg kunne dra ut til hesten Wolke på morgenen. Hadde veldig lyst til å ta meg en ridetur i vakker hvit natur. Men det var umulig å ri, for snøen er så bløt at den bare ble til store kladder under hovene. Wolke syntes det var gøy med snø, og siden hun er født i Østerrike regner jeg med hun har fine barndomsminner fra lek i snøen!